Annonsørinnhold - Podcast fra Agder Energi - enerWE Partner

Et nordsjønett for fremtiden

Mange har store forhåpninger til hva havvind skal bety for Norge, både for å skaffe mer fornybar energi, og for å skape nye arbeidsplasser i leverandørindustrien. Hvilken infrastruktur kreves for skape størst mulig verdi av de norske havvindressursene? Det har vi snakket om i siste episode av podkasten Energi og teknologi, der sjefforsker John Olav Tande ved Sintef Energi og direktør for rammevilkår i Agder Energi, Øyvind Stakkeland er gjester.

Det ligger an til at det skal bygges ut svært mye vindkraft til havs for å nå de europeiske målene om klimagasskutt.

— Havvind vil være en veldig viktig del av løsningen, slik at man kan dekke omkring en tredjedel av elektrisitetsforbruket i Europa i 2050. Da må man bygge ut omkring 400 GW med havvind, noe som tilsvarer 15 ganger vannkraftkapasiteten vi har i Norge. Det innebærer en energirevolusjon i Europa, sier John Olav Tande.

Da kreves det en gjennomtenkt infrastruktur, mener han.

— Det er ingen vits å bygge ut en masse havvind dersom man ikke har et nett for å frakte kraften skal brukes, poengterer Tande, som peker på at det nå er mulig å posisjonere seg for roller i infrastrukturen i Nordsjøen.

— Danmark har tatt posisjoner ved å vedta utbygging av to energiøyer som kan være knutepunkter i et fremtidig nordsjønett. Områdene i Sørlige Nordsjø, som er åpnet på norsk sokkel, ligger også slik at det kan fungere som et naturlig knutepunkt i et slikt nett, med forbindelser fra Norge til de andre landene rundt Nordsjøen, og kanskje til olje- og gassinstallasjoner. Da er det veldig viktig at vi som nasjon er litt frempå, sier Tande.

Øyvind Stakkeland understreker at det ikke finnes noen «masterplan» for hvordan et nordsjønett skal se ut, men at det like fullt er mulig å se for seg hvordan infrastrukturen bør se ut.

— I mitt hode er både de mellomlandsforbindelsene som finnes i dag, hybride nett, og radialer fra vindparker til land en del av fremtidenes nordsjønett. Nøkkelen er få dette til å spille sammen så godt som mulig, og utfordringen er å få bygd nok nett.

Stakkeland peker videre på omfanget av det nordsjønettet som trengs.

— For å frakte 400 GW havvind til forbrukerne på det europeiske fastlandet trengs 300 kabler. Som kjent er det veldig vanskelig å få bygd én, sier Stakkeland, med referanse til norsk energidebatt de senere år.

På grunn av vanskelighetene med å frakte kraften over så store distanser, kan derfor konvertering til for eksempel hydrogen bli en aktuell løsning, mener både Tande og Stakkeland.