Annonsørinnhold - enerWE Partner

- Ingen bør tvile på at havvind har enormt potensiale!

Dermed må vi som nasjon nok en gang kikke mot havet.

Publisert Sist oppdatert

Nytt industrieventyr

Selv om flytende havvind i dag ikke er lønnsomt uten subsidier, så er det knyttet stor forventning til at havvind kan bli et nytt norsk grønt industrieventyr.

Havvind vil være svært viktig for å nå verdens klimamål

Alexandra Bech Gjørv

Alexandra Bech Gjørv
Alexandra Bech Gjørv

— Havvind vil være svært viktig for å nå verdens klimamål, forteller Alexandra Bech Gjørv, konsernsjef i SINTEF.

Alexandra Bech Gjørv vil holde åpningsinnlegget på DeepWind Kick-off den 15. januar. Seminaret arrangeres i regi av SINTEF, NTNU og enerWE, og har fått tittelen “Havvind haster: Hvordan skal vi lykkes?”

Vi lager podcast på arrangementet

enerWE er tilstede på arrangementet den 15. januar og lager podcast.

Klikk her for å abonnere.

— Europas ambisjoner vil gjøre at vindkraft fra havet vil kunne dekke 30% av elforbruket i Europa, forteller hun. Ved å styrke miljøet for forskning og innovasjon på havvind, kan vi gjøre norske utbyggere og norsk leverandørindustri enda sterkere i kampen om disse enorme markedsmulighetene, og bidra til teknologi som gir billigere havvind i stor skala.

Alexandra Bech Gjørv får støtte av Johan Hustad som er direktør på NTNU Energi.

— Flytende havvind kan bli et gigantisk marked globalt for norsk leverandørindustri, forteller Johan Hustad. Flytende havvind vil trenge kompetanse fra fagarbeidere, teknikere, ingeniører, forskere og professorer i hele bredden i fremtiden.

Finansmarkedet ønsker havvind velkommen

Knut Vassbotn
Knut Vassbotn

Knut Vassbotn er Head of Business Development, Offshore Wind i Aker Solutions. Han forteller at markedet ser positivt på selskapets satsing på havvind.

Vi har fått veldig god respons på vår «20/25/30»-strategi som stadfester vår ambisjon om å generere 20 prosent av omsetning fra fornybar

Knut Vassbotn, Aker Solutions

— Vi har fått veldig god respons på vår «20/25/30»-strategi som stadfester vår ambisjon om å generere 20 prosent av omsetning fra fornybar, i hovedsak havvind, og 25 prosent fra lavkarbonløsninger i 2030. Mottakelsen vært positiv både blant våre kunder og i finansmarkedet.

Også DNB er opptatt av klimasituasjonen.

Vår styreleder Olaug Svarva undertegnet i september FNs prinsipper for ansvarlig bankvirksomhet, forteller Einar Kilde Evensen, Senior Vice President for Renewables & Infrastructure i DNB Bank. I disse prinsippene ligger blant annet Parisavtalen som definerer ambisjonen om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader.

450 milliarder kroner til fornybart

Einar Kilde Evensen
Einar Kilde Evensen

DNB har satt store mål i denne sammenheng.

— Et av disse målene er å skaffe til veie 450 milliarder kroner i finansiering av fornybar energi og infrastruktur innen 2025. Havvind er innen energimarkedene absolutt en veldig lovende teknologi, selv om kostnadene per kWh fortsatt er høyere enn de mer modne alternativene som landbasert vind og solenergi – det siste primært i land noe lenger sør.

Havvind blir raskt billigere

Einar Kilde Evensen tror havvindkostnader vil falle ganske raskt, i takt med økte volumer og sterke læringseffekter.

— Dernest er det viktig å poengtere at alt ikke kan måles i én brøk, altså kostnad per kWh. Havvind produserer kraft flere timer per år enn både solpaneler og landfaste vindturbiner. Med økende andel variabel fornybar kraft i de fleste regioner, vil havvind være en verdifull komplementær kilde til strøm. Det internasjonale energibyrået IEA anslår i en nylig grundig rapport at havvind har potensiale til å dekke verdens nåværende strømetterspørsel 18 ganger.

Hvordan påvirker grønnfargen aksjekursen?

Flere av de tradisjonelle oljeselskapene er nå på vei inn i havvind. Vi spør Einar Kilde Evensen om hvordan oljeselskapenes evne til grønn omstilling påvirker aksjekursen.

— Som «alle» vet, er et selskaps aksjekurs fundamentalt sett definert av all fremtidig inntjening neddiskontert til i dag, før man trekker fra netto gjeld. Investorer vil imidlertid alltid ha noe forskjellige synspunkter rundt nettopp denne inntjeningen; derfor finnes det også til enhver tid både selgere og kjøpere av de fleste aksjer. Hvis den gjennomsnittlige investor mener at oljeselskapenes inntjening vil lide på grunn av det grønne skiftet, vil aksjen falle. Og vice versa.

Han forklarer at investorene i en grønn omstilling vil stille spørsmålet «hvor fort vil inntjeningen til oljeselskapene falle, og hvor fort vil inntjeningen til «de grønne» selskapene øke»?

Det er sannsynligvis fordi investorene venter at Scatecs inntjening i årene etter 2020 og 2021 vil vokse raskere enn Exxons.

Einar Kilde Evensen, DNB

— Det vet ingen. Men det er mange tegn til at den jevne investor er villig til å betale mer for visse aksjer enn for andre. Hvis man sammenligner solpark-utbyggeren Scatec Solar med verdens største oljeselskap Exxon Mobil, så var price/earnings-multiplene for 2020 og 2021 før jul 35.1x og 26.6x for Scatec, mot 19.5x og 16.3x for Exxon. Det er neppe slik at investorene betaler opptil 80% mer for et selskaps aksjer fremfor et annet på grunn av «fargekoden». Det er sannsynligvis fordi investorene venter at Scatecs inntjening i årene etter 2020 og 2021 vil vokse raskere enn Exxons.

Hva om flytende havvind aldri blir lønnsomt?

I samfunnsdebatten er det også mange som hevder at det for Norge ikke er fornuftig å subsidiere flytende havvind, fordi det er en risiko for at dette aldri vil bli lønnsomt.

— Det er såklart en risiko for dette, forklarer Einar Kilde Evensen. Men om vi aldri prøver, vil vi heller aldri finne ut om norsk industri hadde kunnet konkurrere innen dette markedet. Hvis man kan bare littegrann om alt det norsk offshore olje- og gassindustri har utrettet, så har vi all grunn til å tro at norske selskaper kan få en betydelig rolle å spille i havvind.

Knut Vassbotn i Aker Solutions representerer offshore leverandørindustrien.

— Aker Solutions har gode forutsetning for å utvikle løsninger for havvind, forteller Vassbotn. Vi har spisskompetanse på energi og offshoreprosjekter, og vi har relevante produkter og teknologi. Vi har designet over halvparten av alle de flytende «semi-plattformene» i verden. I tillegg er vi deleier i ett av svært få modne konsept for flytende havvind.

Han understreker viktigheten av å kunne trene for å bli gode.

Johan Hustad og John Olav Tande
Johan Hustad og John Olav Tande

— Vi vet fra olje- og gassindustrien hvor viktig det er å ha et godt hjemmemarked. Norsk sokkel var og er et laboratorium for å utvikle banebrytende løsninger, som vi har tatt med oss ut i verden. Subsea gasskompresjon er det ferskeste eksempelet, hvor vi gjorde det første prosjektet på Åsgard i Nordsjøen, og nå jobber for amerikansk kunde i Australia. Den samme dynamikken er gjeldende når vi skal utvikle flytende havvind, og teknologiløpet er allerede i gang.

Knut Vassbotn får støtte av John Olav Tande som er sjefforsker i SINTEF.

— IEA forventer at havvind vil utgjøre en nøkkelrolle i omstillingen av verdens energiforsyning og spår havvindbonanza i tida framover. For Norge utgjør dette en kjempemulighet til å kunne omsette kompetansen vi har fra olje og gass til bruk innen havvind. Den som tror det er lett tar imidlertid feil. Havvind er "the science and engineering challenge of the century". Vi må satse målrettet for å lykkes. Vi trenger forskning og innovasjon for å være i kunnskapsfronten, og vi trenger et hjemmemarked for norsk industri. Dette vil være en investering for framtidig inntjening. Satser vi rett nå kan vi allerede i 2030 ha lønnsom utbygging av havvind i Norge uten subsidier, og vi kan ha en industri med titalls milliarder i eksportinntekt fra leveranser til det globale havvindmarkedet.

Otto Gregussen er generalsekretær i Norges Fiskarlag. Sammen med Knut Vassbotn, Idar Kreutzer fra Finans Norge, Hanne Wigum fra Equinor, Jon Evang fra Zero og Karoline Andaur skal han delta i en debatt om sambruk til havs på DeepWind Kick-off den 15. januar. Han er ikke enig i at hjemmemarked er viktig.

— Jeg har svært liten sans for argumentet om at man må ha et hjemmemarked for å kunne utvikle teknologien i framtidige havvindprosjekter. Framtidig havvindteknologi vil helt sikkert være et globalt marked. Jeg aksepterer ikke at det skal være en premiss at et teknologisk fortrinn som Norge har, kun kan utvikles gjennom at man bygger nye anlegg i Norge. Man burde gjøre dette i de markeder der energiprisen er riktig for denne typen prosjekter. Jeg har svært vanskelig for å se for meg at vindkraft til havs skal bli lønnsomt med dagens energipriser i Norge.

Otto Gregussen mener det må en endring til i debatten om havvind dersom man skal ivareta en god dialog.

— Det handler om å vise respekt for alle aktørene som i praksis konkurrerer om arealer. Det jeg frykter mest ved storskala utbygging er at andre fortrenges fra de samme arealene.

Det handler om å vise respekt for alle aktørene som i praksis konkurrerer om arealer.

Otto Gregussen, Norges Fiskalag

Han fortsetter.

— Det er i god norsk tradisjon om man tar seg tid til å gjennomføre en helhetlig vurdering av hva «havrommet» dvs. arealene skal brukes til. Vi har fra Norges Fiskarlags side bedt om en stortingsmelding om dette slik at vårt høyeste organ kan foreta disse vurderingene på folkets vegne.

Jon Evang, kommunikasjonssjef i ZERO er mer positiv.

Jon Evang
Jon Evang

— Flytende havvind er per nå ikke lønnsomt i Norge, men havvind er allerede lønnsomt for mange norske leverandørbedrifter som leverer til prosjekter i andre land. Så spørsmålet er heller om Norge skal ta en beskjeden eller betydelig del av et raskt voksende globalt marked for havvind, særlig flytende havvind. Skal vi ta en betydelig del, trengs politisk vilje og en offensiv bransje. Vi trenger nok prosjekter på hjemmebane til at leverandørindustrien kan øve seg og vokse.

Han får støtte av Einar Kilde Evensen i DNB.

Min personlige oppfatning er at Norge MÅ satse på havvind.

Einar Kilde Evensen, DNB

— Min personlige oppfatning er at Norge MÅ satse på havvind. Norge og Norden vil trenge veldig mye ny kraft de neste 20 årene fram mot 2040. Landbasert vind burde vi klare å bygge noe av, men her ser vi stadig større motsetninger mellom utbyggere, lokalbefolkning og naturvernere. Vindparker med slike konflikter vil ha vanskelig for å sikre både nødvendige tillatelser og finansiering. Norge har også begrenset med uutnyttede ressurser innen vannkraft. Og selv om solenergi vil vokse, er det vanskelig å se for seg mange TWh fra solpaneler i vårt lille land som trenger mye oppvarming i den kalde og mørke årstida. Da står man igjen med offshore vind, hvis man leter etter en ny kilde strøm, i et kvantum som monner. Dermed må vi som nasjon nok en gang kikke mot havet.

Om DeepWind kick-off dem 15. januar 2020

NTNU og SINTEF i samarbeid med enerWE inviterer til: DeepWind kick-off. Havvind haster: Hvordan skal vi lykkes? I 17 år har forskere fra hele verden reist til Trondheim til EERA DeepWind konferansen for å oppdatere seg på den nyeste forskningen innen havvind. I år inviterer vi næringsliv og interessenter til kick-off DeepWind

  • Hvordan kan vi sammen sørge for bærekraftig utbygging av havvind
  • Hvor stort er potensialet om vi lykkes?
  • Kan vi finne nye samarbeidsarenaer for å skape norske arbeidsplasser innen havvind?

Kick-off arrangementet er gratis. Vi har begrensede plasser så først til mølla-prinsippet gjelder.

Les mer om arrangementet her.