Annonsørinnhold - enerWE Partner

Skjønn ved Sundsbarmvatnet
Skjønn ved Sundsbarmvatnet

Tok 50 år å planlegge

Nå har kraftverket vært like lenge i drift.

Publisert Sist oppdatert

I år er det 50 år siden Sundsbarm kraftverk ble satt i drift. Kraftverket fikk en trang fødsel og hadde allerede vært diskutert i 50 år før det ble vedtatt bygd. Ønsket om å sikre SKKs kunder i Grenland tilgang på strøm var avgjørende for å gå i gang med det økonomisk risikofylte prosjektet.

oktober er det 50 år siden Sundsbarm kraftverk ble satt i drift. Kraftverket inne i mektige Skorvefjell i Seljord har tjent eierselskapene Skagerak Kraft og Vest-Telemark Kraftlag godt, men det tok lang tid fra de første planene til kraftverket så dagens lys.

- Gjennom 50 år ble ulike løsninger diskutert blant eierne av fallrettighetene. Fusjonen mellom SKK, Skien elektrisitetsverk og Langesundsfjordens kommunale kraftselskap var trolig viktig for at kraftverket ble realisert, sier daglig leder Øystein Jonsjord.

SKIEN HADDE PLANER PÅ 20-TALLET

Skien elektrisitetsverk var uten egen kraftproduksjon, men hadde ervervet en del rettigheter knyttet til Sundsbarm. De jobbet med planer om utbygging allerede på 20-tallet, men disse strandet til slutt på manglende finansiering.

Etter krigen kom det en ny interessent på banen. Langesundsfjordens kommunale kraftselskap var i samme situasjon som Skien og ønsket seg også egen kraftproduksjon. De klarte å snappe noen tilgjengelige fallrettigheter foran nesen på SKK som ble sittende uten rettigheter i Sundsbarm.

LAGT VEKK TIL FORDEL FOR HJARTDØLA

SKK hadde imidlertid sammen med Vestfold Kraft rettigheter i nabokommunen Hjartdal. Gjennom et makeskifte av rettigheter, som også omfattet Numedalslågen, kom Skien og Langesund inn på eiersiden i Hjartdøla med 10 prosent hver, samtidig som SKK fikk rettigheter ved en eventuell utbygging av Sundsbarm. Transaksjonene førte til at planene om utbygging av Sundsbarm nok en gang ble lagt vekk. Denne gang til fordel for Hjartdøla.

- Det var nok en riktig vurdering, for Sundsbarm var en relativt omfattende utbygging med flere lange tuneller. Hjartdøla ga en lavere utbyggingskostnad per kilowattime, sier Jonsjord.

VTK VILLE SAMARBEIDE

Da Sundsbarm-planene ble hentet frem igjen på 60-tallet var Vest-Telemark Kraftlag (VTK) også blitt en av interessentene. Kraftlaget kontrollerte størstedelen av rettighetene i Øyfjell-Oftevassdraget og motsatte seg Statkraftsverkenes planer om å innlemme vassdraget i Tokke-utbyggingen. De hadde allerede vært i kontakt med de tre andre aktørene fra Grenland og ønsket å være med på en Sundsbarm-utbygging.

- Øyfjell-Oftevassdraget var viktig for økonomien ved Sundsbarm, og trusselen om en overføring til Tokke-verkene var sterkt medvirkende til at det ble sendt en søknad om konsesjon for bygging av Sundsbarm kraftverk i mai 1960.

Den viktigste grunnen til at planene ble tatt frem igjen var nok likevel ønsket fra selskapene i Grenland om å sikre tilstrekkelig med kraft for møte den forventede forbruksveksten. Uten tilstrekkelig tilgang risikerte de å måtte legge restriksjoner på forbruket i år med lite nedbør. Sundsbarm fikk konsesjon i 1963, men det skulle ta fire år før utbyggingen startet.

KOMMUNESAMMENSLÅINGER GJORDE DET ENKLERE

60-tallet var det store tiåret for kommunesammenslåinger med 1964 som toppåret. Da forsvant en fjerdedel av norske kommuner. I Grenland ble ni kommuner redusert til tre, og det ga også konsekvenser for energiforsyningen. Skien elektrisitetsverk og Langesundesfjordens kommunale kraftselskap ble samme år vedtatt innlemmet i SKK med virkning fra 1.1.1965.

- Sammenslåingen gjorde beslutningsprosessene betydelig enklere i SKK, men det var samtidig en utfordring at SKK måtte løfte hele investeringen alene. VTK satt på 8,5 prosent av fallrettighetene, men valgte å finansiere sin andel med å leie bort hele produksjonen til SKK i 30 år, forteller Jonsjord.

VTK hadde en samtidig opsjon om å kunne kjøpe seg inn i kraftverket med fem års varsel i disse 30 årene. Den benyttet de seg av i 1982, slik at de fra 1987 har eid 8,5 prosent av Sundsbarm kraftverk.

FINANSIERT AV SMELTEVERKSALG

- Det var en frisk satsing da styret sommeren 1967 vedtok å bygge Sundsbarm. Det hadde trolig ikke vært mulig hvis ikke SKK året før hadde solgt PEA-aksjene sine til Elkem.

Kraftverksskjønn ved Sundsbarm med byggteknisk ansavarlig Trygve Borg til venstre.
Kraftverksskjønn ved Sundsbarm med byggteknisk ansavarlig Trygve Borg til venstre.

Aksjene hadde SKK ironisk nok kjøpt i 1920 for penger de mottok av Treschow for å overta kraftforpliktelsene de hadde overfor Skien elektrisitetsverk. Det hadde gjort dem til majoritetseier i Porsgrund Elektrometallurgiske Aktieselskab (PEA). I dag er det franske Eramet som eier fabrikken på Herøya.

Den anstrengte økonomien gjenspeilet seg også i byggefasen. Da arbeidene startet opp i 1967 måtte tunneloverføringene fra Øyfjell- og Morgedalsvassdragene vente til 1969 av hensyn til finansieringen.

- Kraftverket tok tre år og ble satt i drift høsten 1970, men de siste tunnelene fra Øyfjell og Morgedal var først ferdig ett år senere, forteller Jonsjord.

TJENT EIERNE GODT

Inspeksjon med av ras under byggingen av Sundsbarmtunnel.
Inspeksjon med av ras under byggingen av Sundsbarmtunnel.

Totalt ble de bygd 33 kilometer med overføringer fordelt på syv tunneler og en trykksjakt. De mange tunnelene ga utfordringer både under byggetiden og siden i driftsperioden da det stedvis er mye dårlig fjell. Alt i alt forteller Jonsjord at Sundsbarm likevel har tjent eierne VTK og Skagerak godt.

- Med en årlig middelproduksjon på over 400 GWh har kraftverket gjennom 50 år produsert over 20 TWh. Det er nesten like mye som en femtedel av Norges kraftforbruk i et normalår, konstaterer han.

6,2 MILLIARDER PÅ 50 ÅR

Gjennom 50 år har Sundsbarm gitt store inntekter til eierne Skagerak Kraft og Vest-Telemark Kraftlag (VTK). Nøyaktig hvor mye kan være vanskelig å si, men et lite regnestykke kan gi en pekepinn.

Middelproduksjonen for Sundsbarm regnes i dag som 430 GWh, men gjennom 50 år har produksjonen variert fra år til år. 70-tallet var klart tørrere enn de siste ti årene, men en gjennomsnittlig årsproduksjon på 405 GWh er trolig ikke for høyt. Ser vi på kraftprisen gjennom alle disse årene og gjør dette om til 2019-kroner har Sundsbarm hatt en total inntekt på hele 6,2 milliarder kroner.